Stakk og liv

Mot slutten av 1800-talet kom stakk og liv, som det siste leddet i utviklinga av folkedrakta. Stakk og liv var ei forenkling av beltestakken, og nok ei tilnæring til den nye kjolemoten.

Stakk og liv var vanlig som festantrekk fram til midten av 1920-talet.

På stakk og liv er livet ettersittande og går ned til livet. Det er i dag vanleg å sy det av svart silkedamask, kanta med svarte agramanar. Opprinneleg blei det også bruka silke- eller bomullssateng og tynt ullstoff.

Stakk og liv blir sydd i svart ullstoff av skrådde bredder. Vidda er langt mindre enn på beltestakken.

Skjorta kan vere i bomull, silke, fløyel eller brokadestoff og fins i alle tenkelege farger.

Til stakk og liv er det vanleg å bruke ei sølje på bringa, maler på livet, mansjettar i armane, svarte strømper og sko og vippe på hovudet.